Referat fra dag 1, 8. mai 2012
Referenter: Mari Helga Helgetveit og Kristin Kleppo Grøndahlen, Telemarksbibliotek
Ordfører Hans Erik Ringkjøb åpnet møte med en presentasjon av Voss kommune.
“Hvem er morgendagens bibliotekbruker?” ved Kristian Singstad Pålshaugen
Kristian Singstad Pålshaugen jobber med interaksjonsdesign og tjenestedesign i design- og kommunikasjonsselskapet “Halogen”.
Den tekniske utviklingen som begynte med walkman og telefon med tallskive har endt opp i en iPhone, som favner musikk, telefon og mye mer. Ny teknologi og måten vi kommuniserer på endrer forventningene til samfunnet vårt. Kommunikasjon deles inn i seks sentrale områder:
1) Den nye gutteromsbølgen. PC er blitt allemannseie. Apps-smarttelefon har massiv informasjon og kan brukes til hva som helst. Nye dingser kommuniserer. Kan f.eks. feste en dings på en plante, som gir beskjed på twitter når planten er tørr og må vannes.
2) Den digitale Cuba–krisen. Defensive patenter. Apple har patent på bl.a. iPhone, det gjør det vanskelig for nye patenter å komme inn på markedet. “Patent-troll” – hvis mye kjent teknologi er “låst”, må man kunne tenke helt nytt.
3) Beyond Touch. Touch-teknologi. “Stemmestyring” er et eksempel på en måte å bruke teknologi på. Stemmegjenkjenningen til datamaskiner begynner å bli god nok. Det handler om å bruke teknologien til å forlenge hvem vi er.
4) Boblemennesket. Facebook er nå blitt den vanlige måten og kommunisere på. Vi skaper oss bobler over hvor mange og hvem vi velger å ha kontakt med av f.eks. flere hundre venner på facebook. Søkemotorer, f.eks. google, er ikke nøytrale. Biblioteket har en viktig rolle som motvekt til dette.
5) Design for nærmiljøet. Teknologier og tjenester er blitt billig og tilgjengelig.
6) Mobil shopping. Fordelen med nettbutikker er at de har lave priser, større utvalg, bedre informasjon og null kø. Ulempen er at en kanskje mister “kjøpsopplevelsen” med fysisk service i bibliotek / butikk. Ved å lese magasin på nett, mister du den fysiske følelsen av å bla. Fysiske butikker er ikke på vei bort, men mobiltelefonen er blitt et viktig verktøy. Teknologien som vi lærer oss å bruke er selvsagt for mindreårige. Barna vil ikke forstå “skillet” mellom digitalt og fysisk media.
Hva er tjenestedesign? Med tjenestedesign menes design av tjenester. Målet med tjenestedesign er å involvere og engasjere brukerne, balansere verdi og innsats, sette forventninger og overgå dem.
Med interaksjonsdesign menes hvordan et produkt fungerer. Når f.eks. Teknisk museum legger ut bilder om mulige opplevelser på museet på facebook, møter museet en potensiell bruker i et touchpoint.
Brukerinnsikt: Finne ut hva brukerne egentlig ønsker, bygge på fordelen med opplevelsen av en fysisk bok som et “kunstverk”. Skape det opplagte møtestedet for å dyrke særinteresser. Ha fasiliteter som folk trenger og er interessert i å bruke. Lage rutiner for bedre kundekontakt. La teknologien være verktøyet. Utfordringen blir å forsterke de gode opplevelsene slik at brukerne kommer tilbake til biblioteket.
BIBLIOTEKSYSTEMER AS
Rikets Tilstand v/ Torkel Hasle
Presentasjon av de ansatte ved Biblioteksystemer AS (De som var til stede fra Biblioteksystemer AS: Gunnar Monsen, Ola Thori Kogstad, Odd Arne Jensen, Roger Niva, Tore Morkemo, Sveinung Monsen, Vidar Ringstrøm, Veslemøy Grinde og Reidar Bjerkeseth).
Informerte om at Bibliofil har byttet reklamebyrå og fått ny logo.
Bibliofils arbeidsmål og fortrinn:
- Levere de beste løsningene
- Yte den beste kundestøtten
- Ha de mest fornøyde kundene og ligge i forkant
- Har flinke folk med lang erfaring
- Kjører på den beste plattform
- Har totalansvar
Nøkkeltall 2011: 170 bibliotek, 900 skoler, ca. 20 mill. utlån, 68000 Norgeslån, sender ut 1,54 mill. SMS og 22 mill. e-poster.
Nye kunder i 2011: Fjell, Sund og Øygarden bibliotek, Elverum bibliotek, Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek, Oppegård bibliotek + 89 nye skolebibliotek.
Nytt siden sist:
Utviklet Web-app for «Bibliofil i lomma» og QR-kode (digital info for digital overføring). Brukes for fotografering med smartmobil.
Gjort forbedringer i forbindelse med utlån, fornyelser, purregebyrberegninger og reserveringer og utskriftshåndtering.
Nytt katalogkrydder basert på Bibliofil-ID.
Ny løsning for RFID: Innleveringsanlegg m/ sortering.
Har hatt møte med Nasjonalbiblioteket ang.:
- Endring av utvekslingsformat fra NORMARC til Marc21 (som benyttes av BIBSYS).
- Biblioteksøk og samspill med systemleverandørene.
- Levering av bibliotekstatistikk
- Norgeslån og innlevering overalt.
Biblioteksystemer AS har utviklet et eget system for e-bøker.
Katalogkrydder v/ Roger Niva
Katalogkrydderet er nå basert på Bibliofil ID (015$a$b). Dette er en identifikator for å identifisere unike verk. Det er basert på tittel, utgivelsesår, materialtype og utgivelsessted. Disse fire må være med for at verket skal få tildelt en Bibliofil ID.
Er ikke lenger avhengig av at materialet har ISBN/ISSN nummer.
Størst endring fra gammelt krydder er at man kan legge inn flere bilder på samme krydderpost samt film- og lydfiler.
Det har også blitt enklere å legge inn innholdsfortegnelse.
Ny utskriftsløsning v/ Roger Niva
Kommer et nytt fanekort for tidligere utskrifter. Utskriftene blir liggende en uke, slik at dersom noe går galt kan man skrive dem ut på nytt. Utskriftene går på tvers av alle brukere. Særlig nyttig dersom en har generert «tunge» rapporter.
Ønsker testbrukere. De som ønsker å være testbruker kan sende en melding til Biblioteksystemer.
Bibliofil og e-bøker v/ Tore Morkemo
Bakgrunn:
Det leses mye e-bøker, men her i landet går det tregt og bibliotekene ønsker løsninger.
De digitale løsningene som finnes i dag er kompliserte.
Bibliofil har utviklet en prototype. De har laget en e-bokløsning som er slik den bør være – en enkel integrert løsning.
Hva med innholdet?
Biblioteksystemer har kontaktet de små forlagene for å forsøke å få til en avtale med dem. Har også avtale ang. bøkene som er kommet på kulturfondet.
Det er foreløpig et prøveprosjekt. Blir først utviklet for iPad og iPhone, deretter Android.
Sikrer data med kryptering. Løsningen er ikke bundet til Bibliofil. Det blir kun satset på e-bøker i denne omgang.
Katalogen: Eksemplarmodulen blir lik som for p-bøker. Eksemplarer påføres i lokal base. Ved utlån sendes melding til felles e-boktjener.
App: Låner logger seg på en gang med lånernummer. Flere kan dele samme lesebrett. Søk og lån direkte på lesebrettet. En kan levere når som helst før forfall, men den blir automatisk innlevert ved forfall. Mulig med fornying.
Veslemøy Grinde demonstrerte e-bokløsningen.
Referat fra dag 2, 9. mai 2012
Referenter: Astri Fygle og Ragnhild Eggen, Bodø bibliotek
KL. 09.00 – 09.15 Velkommen til dag 2
Kulturelt innslag: Sang ved Ellen Marie Selland Geitung
09.15 – 10.00 Teknisk nytt fra bibliotekene:
Digitalt verksted v/Audun Havåg, Bergen offentlige bibliotek (utgikk av programmet)
E-bøker i bibliotekene v/Eirik Gaare, Fylkesbiblioteket i Akershus
E-bøker, thriller eller farse?
Det er stor interesse for bibliotek i pressen når det gjelder denne saken.
Bokhandlerne har nesten forsvunnet i debatten.
Anbefaler artikkelen: E-boka, bråkmaker på filttøfler fra Bok og bibliotek 19/4 (på nett)
I Sverige ble det brudd mellom forlag og bibliotekforening i begynnelsen av mai
Buskerud fylkesbibliotek har utarbeidet «Ti spørsmål om e-bøker i bibliotek».
Ved innføring av datasystem i bibliotekene, ble det først bestemt at alle skulle ha samme system. Etter hvert ble det flere. Kan noe tilsvarende skje med utlån av e-bøker?
På begynnelsen av 2000-tallet ble det konkludert med at e-bøker var uaktuelt i bibliotek.
Biblioteksentralen var tidlig ute og var positiv. De ville lansere et tysk system for utlån av e-bøker, lyd og video, men kom aldri i gang. Forlagene vegret seg. Piloter i Trondheim, Stavanger og Drammen.
Drammensbiblioteket og Buskerud fylkesbibliotek har gående et prosjekt med utlån av lesebrett. Ikke veldig vellykka, mye teknisk trøbbel.
Ryfylkebibliotekene skal i gang med prøvedrift av BS weblån. Dette er utsatt mange ganger og fortsatt ikke i gang.
Sverige: E-lib. www.elib.se. Omfatter både kjøp og lån. Forlagsstyrt forretningsmodell. Presentasjonen av e-bøker er viktig, den er ikke så bra her.
Spesiell utlånsmodell, betaling skjer pr utlån. Bibliotekene mister oversikt og kontroll over mediebudsjettet, dette ødelegger bibliotekenes økonomi. Forfattere får betalt etter antall utlån. Sverige har ikke kulturfond.
Danmark: www.ereolen.dk fra oktober 2011. Initiativ fra Århus bibliotek. Statlige midler, de store bibliotekene er med. Bibliotekstyrt. Mer tiltalende presentasjon enn den svenske løsningen, inkluderer anmeldelser. Prøv (100 sider) – lån – kjøp. Krav om identifikasjon først når du trykker lån. Kun e-bøker, eget system for lydbøker og musikk. 47.000 utlån av e-bøker i Danmark i februar.
Akershus-prosjektet. 400.000 fra fylket, resten betales av bibliotekene etter en fordelingsnøkkel på innbyggertall. Akershus har 560.000 innbyggere til sammen.
Norsk kulturråd sparker ting i gang ved å gi e-bøker til noen utvalgte bibliotek. Omtrent 100 titler på kulturfond i 2012.
Storbybibliotekene har sondert sammen, Deichmanske har meldt seg ut.
Tromsø har planer om avtale med Biblioteksentralen om weblån.
Hva skjer når Spotify/Wimp-løsning for bøker kommer? Vil dette sparke bort grunnlaget for e-bøker i bibliotek?
Goethe-instituttet har gratis, tidsbegrenset utlån av e-bøker, lydbøker og aviser. http://www.goethe.de/ins/no/osl/noindex.htm
Sjekk Bibliotek-to-go, Køge biblioteks tilbud om e-boklån på togstasjon:
http://db.dk/artikel/bib-go-version-borup
10.15 – 12.00 Gruppearbeid
12.00 – 13.00 Lunsj
13.00 – 13.35 Presentasjon av Arbeidsutvalgets arbeid
Årsmelding
Leder Rigmor Haug gjennomgikk hovedpunktene. Ingen spørsmål eller kommentarer. Godkjent
Regnskap
Godkjent
Brukermøtet, som skal være selvfinansierende, gikk med planlagt underskudd på kr 11.509,26 i 2011. AU har penger på bok, kr 81.543,28 pr 01.01.2012
Valg
Valgkomitéens forslag ble presentert av Per Ivar Somby.
Det manglet leder i fagutvalg for brukertjenester. Bjørn Risjord, Arendal bibliotek, sa seg villig.
Han og alle de andre utvalgslederne og –medlemmene ble valgt ved akklamasjon.
Innmeldte saker
Det var ingen innmeldte saker
Fagutvalgenes arbeid
Det er 7 fagutvalg i Bibliofil. Se fagutvalgenes arbeid på AUs nettsted
13.35 – 13.50 Biblioteksystemer AS
Mjølner med sorteringsanlegg v/ Reidar Bjerkseth
Innlevering og sortering
Det finnes forskjellige varianter av utlåns- og innleveringsautomater:
Odin – frittstående selvbetjeningsenhet. Regulerbar høyde. Kortleser, pinkode-tastatur
Ask – veggmontert selvbetjeningsenhet
Balder – kraftig understell, enklere modell
Mjølner
– ren innleveringsenhet med transportbånd til for eksempel bokvogn Sif med fjærbelastet bunn. Enheten ligner i utforming på Ask
Kan tilby enkel sortering, priseksempler:
Uten sortering, med bokvogn : 90.000 kr
Sortering i 3 vogner: 280.000 kr
Sortering i 5 vogner: 350.000 kr
Kan velge mellom oppsett for RFID, strekkode eller begge deler. Om ønskelig kan noe innlevert materiale få en midlertidig status slik at biblioteket kan sjekke at materialet er komplett før lånet endelig slettes på låner.
Ingen årskostnad. Kan velge teknisk serviceavtale som koster om lag kr 7-8000 pr år.
14.00 – 14.50 Biblioteksystemer AS
Nye godbiter i WebApp’n v/ Odd Arne Jensen
Webapp er nettsider beregnet på mobiler og nettbrett
Bibliofils webapp bygger på HTML5, CSS, javascript, jQuery og jQuery mobile
Ny logo er ferdig
Tips om funksjonalitet:
Sørg for riktige koordinater i Base bibliotek
Åpningstider / kontaktdetaljer legges inn via Startmenyen -> Ctrl-K
(IKKE angi e-post der)
Hvordan finner vi appen?
Ikke i Appstore eller Google Play
url: …/cgi-bin/m
Via lenke i Websøk og MappaMi
Via QR-kode i Websøk og MappaMi
Vis lenke på bibliotekets hjemmeside
Lei av lange nettadresser?
Tips: Bytt ut lenker
Sørger for automatisk videresending til enten Websøk, MappaMi eller webapp
cgi-bin/websok byttes ut med cgi-bin/s
cgi-bin/mappami byttes ut med cgi-bin/s?til=mappami
Tar også med andre argumenter
bib.no
www.voss.folkebibl.no byttes ut med voss.bib.no
www.voss.folkebibl.no/cgi-bin/websok, www.voss.folkebibl.no/cgi-bin/m byttes ut med s.voss.bib.no
Reklame, skriv ut, del ut
Url’en: cgi-bin/omwebapp viser en enkel side for utskrift
Bibliotekets logo, navn, lenke til webapp og QR-kode. Stor og liten versjon (A4 – cgi-bin/omwebapp?type=stor eller A3 – cgi-bin/omwebapp)
Nytt i webappen
Skjema for lånerregistrering.
Før man ser skjemaet, blir man spurt om man har nasjonalt lånekort
Før man blir registrert, må man fylle inn engangskode fra SMS
Etter registrering blir lånerne sendt en velkomst-epost (styres av mal biblioteket kan endre)
Får beskjed om å ha med legitimasjon
Testbibliotek vil få det installert i løpet av kort tid
Kommer også i websøk
Søk i bildebaser
Webapp med søk i bilder ble demonstrert.
Det er viktig å legge inn bildene med god oppløsning for å kunne se alle detaljer
Snacks fra Utlån v/ Tore Morkemo
Nytt
Maksimal lånetid istedenfor antall fornyelser
Ny gebyrberegning
Mulighet for prioritering av lokale lånere – lokale lånere først i reserveringskøen.
Karenstid på nye titler: ikke treff før eierbiblioteket har hatt bok o.a. ei viss tid
For skolebibliotek: Innleveringsdato skoleslutt
Jobbes med
Tilpassing av utseende på skjermbilde. Ctrl+ eller ctrl- for større eller mindre tekst (ctrl0 for å nullstille).
Lånerregistrering på nett
Raskere låner-registrering: Starte registrering av lånere med fødselsnummer (for å fange opp de som allerede har nasjonalt lånekort).
«Glem låneren litt senere». Lagring av hvem som har lånt i 1-3 dager for å ha mulighet til å oppspore manglende cd, kart, mønsterark osv.
Utlån på smartphone. Foreløpig et hobbyprosjekt
14.50 -15.00 Takk for nå og vel hjem
Påtroppende leder Asbjørn Ramsøy, Voss bibliotek avsluttet møtet.
Neste brukermøte blir i Alta