Fra Gruppearbeidene:

Morgendagens bibliotektjenester gruppe 1

Gruppeleder & referent: Carl-August Bodenhagen

I stedet for å ta problemstillingene punkt for punkt, valgte gruppa å ta hele oppgaven som diskusjonsrunde.

Hvordan kan et fremtidsbibliotek helt uten fysiske bøker se ut? Hva inneholder det, hvordan er opplevelsen for publikum?

En vegg med bilder, jvf. Køgebibliotekernes s-togsvariant, mulighet for å skanne qr-koder fra en bildevegg, som kan plasseres hvor det måtte passe

Bibliotekaren trenges stadig til berøringsflatene

Må evt. gå rundt og prate med publikum

Formidlerrollen består

 Kommentarer:

Hvis vinylplater er på vei inn igjen, kanskje bøkene må tas vare på også?

Studentene foretrekker ofte papirbøker fremfor e-bøker.

 Hvordan kan et bibliotek i fremtiden være noe man bringer med seg? For eksempel på mobil, nettbrett hjemme i stua? Hvordan kan bibliotekets rolle og kompetanse tas ut i en slik sammenheng?

 Se Zinio, iTunes, iBooks

 Fysiske enheter blir for tungvint:

–          e-tidsskrifter fyller ingenting

–          fagbøker som må oppdateres jevnlig, kan løpende oppdateres. Fyller ingenting

 Biblioteket brukes da til

–          backlistfunksjon

–          fjernlån

–          formidling

 Det vi kan er gjenfinning

Det må bli lettvint for låneren/brukeren

 En slags samsøk med lenker til alt mulig:

–          NB

–          Bibliotek

–          Bokhandler

Hvordan kan bibliotek få en sterkere funksjon i lokalmiljøet i den ddigitale hverdagen?

 Biblioteket kan være både palass (jvf. Nye Deichmanske) og småsteder i lokalsamfunnet.

 Spredning blir enklere med e-bøker

 Biblioteket må plasseres et sted hvor folk ferdes – desentralisering

 Bibliotekarens rolle: formidling

For eksempel chatte-funksjon, eller skype-funksjon

”Lån en bibliotekar”

Digitalisere eldre litteratur? Dette er vel egentlig nasjonalbibliotekets oppgave, men de lokale bibliotek kan digitalisere lokallitteratur og bilder, gjøre ting søkbare. Det må være mulig å finne igjen ting.

Enhetlig biblioteksprofil

Automatisk indeksering kontra tradisjonell katalogisering

Hva med Bibliofil i et slik fremtidsbibliotek?

Kanskje overta noen elementer fra Google, som bruker nærhetsoperator

Apps som kan mye

Tenke design

Tenke markedsføring

 

Morgendagens bibliotek –Gruppe 2

Tilstede: 

Fra Biblioteksystemer: Veslemøy Grinde og Reidar Bjerkseth

Gruppeleder: Cecilie Weinholdt, (Akershus)

Referent: May Britt Josten , (Hedmark)

Kristin Flo (Arendal), Elisabeth Gran (Asker), Kristin Flo (Arendal), Reidun Høiland (Farsund), Any Tordis Heggebø (Vindafjord), Tor Magnus Jonassen (Moss), May Britt Josten (Hedmark, Referent), Roar Nygård (Nordland), Irene Nørberg (Larvik), Turid Skimmeland (Haugesund), Anja Angelskår Mjelde (Sogn og Fjordane).

Hvordan kan et fremtidsbibliotek helt uten fysiske bøker se ut? Hva inneholder det, hvordan er opplevelsen for publikum?

Framtida: bibliotek uten bøker? Nærmeste 10 årene: begge deler, både fysisk og digitalt. Presentere bøkene på bibliotek eller andre steder. Det å ta og føle på bøkene er fortsatt viktig.

Uten lokaler? Hvor skal en være da?

Noen vil ha den fysiske boka, andre vil gjerne ha fulltekst på nettet.

De som aldri har tatt i ei bok, de vil jo ikke ønske tilbake til den fysiske boka.

Nye arenaer til å presentere bøker på vil bli viktig. Formidling der folk er. Det fysiske biblioteket som en møteplass for andre ting og. Med e-bøker er det ingen grenser for hvor du kan presentere bøker.  Touchpoints – markedsføring av tjenester.

Nostalgi effekten. Boka vil ikke forsvinne de neste 10 årene. Men hva med den nye generasjonen som vokser opp med ipad og annet? Biblioteket kan ha en utjevningseffekt for de barna som ikke har tilgang på ipad o.l.

Det fysiske vil forsvinne først fra fagbibliotekene. De kjøper i større grad inn e-bøker og tidsskrifter i konsortier.

Formidling vil bli enda viktigere. Møteplassfunksjonen kommer til å vare lenge om en klarer å formidle dette til innbyggerne. Fysisk og digital møteplass.

Biblioteket brukes mer enn noen gang, som et sted å være.

Boken kommer på en Ipad som du kan låne? Må kanskje ha noe “dingser” til utlån med enkle løsninger som det er lette å “rydde” opp i etterpå.

Utvalget vi tilbyr og formidling.

Det må være plass til folk i det fysiske rommet. Møteplass med grupperom, filmfremviser osv.

Hvordan kan et bibliotek i fremtiden være noe man bringer med seg? For eksempel på mobil, nettbrett hjemme i stua? Hvordan kan bibliotekets rolle og kompetanse tas ut i en slik sammenheng?

Alle har vær sin telefon à “private bibliotek i lomma” à låne bok der en er, men vil trenge hjelp til å få formidlet god litteratur. Chatte med bibliotekaren?

Digitalisering av eldre samlinger (bøker, bilder, aviser, avisutklipp osv). Kan dette være noe biblioteket kan gjøre.

Formidlingsapp på telefonen.

ABM-tanken: I Nordland er det samarbeid i ABM sektoren. 

Hjelpe folk til å finne fram i offentlig informasjon, formidling av bøker osv.

Hvordan kan bibliotek få en sterkere funksjon i lokalmiljøet i den digitale hverdagen?

Bygges mange nye bibliotek i hele landet. à viser at lokalpolitikerne har troen på biblioteket framover også.

Hvordan skal en bli tydeligere i lokalsamfunnet? Tilbake til kjerneverdiene for å skille seg ut fra andre à litteraturhusdebatten.

Være synlige flere steder. Ha mange typer markedsføring, formidling og annet, både på nettet og andre steder, gjør at folk kommer innom det fysiske biblioteket også. Stockholm: t-bane bibliotek, en liten filial som er lettere tilgjengelig der folk er.

Viktig med bredden. Også ha de små arrangementene der det bare kommer 10-12 stk. Formidle bredden også og bare fokusere på de populære tingene for å trekke mange mennesker. Et ansvar i forhold til språket også. Hvordan skal man få fram det norske og formidle det norske til folk.

Samarbeid med folkeuniversitetet, frivilligsentralen osv. Brukerråd, brukerrepresentanter.

Gjøre ting mer digitalt tilgjengelig for ulike grupper. Skoleklasser for eksempel.

Ta med brukeren på råd og tenke ut fra brukerne og hva de ønsker ikke hva vi tror vi ønsker.

Leser anbefalinger, stjernekast à interaktivitet. Like en bok og publisere det på facebook. Nettverkseffekten.

Trenger fysiske bøker lenge på grunn av magasinene også. Veldig masse som ikke er digitalisert av eldre materiale.

Ted-konferansen à framtiden hvordan ekspertene ser den for seg.

Serendipipet – hvis du vet hva du vil ha går du på nettbokhandelen. Hvis du ikke vet hva du vil ha så går du til bokhandelen/biblioteket. à gressing. (Serendipitet er en tilfeldig oppdagelse, en positiv overraskelse når man søker etter noe annet).

Biblioteket som en digital motvekt.

Kildekritikk.

Filme kursene og arrangementene en har slik at folk kan følge med uten å være fysisk til stede.

Hva med Bibliofil i et slik fremtidsbibliotek?

Folk er vant til Kindle. For å få folk på våre løsninger må vi ha en mer “glanset” og innbydende løsning.

“Mappa mi” blir viktigere fordi folk har sitt “private bibliotek”.

Lettvinthet. Kan ikke ha mange ulike “steder” å gå til når det gjelder biblioteket. En felles app. Ikke masse dobbelt innlogging og mange steder å lete. Enkelt.

Vi må endre vår måte å tenke på. Ikke være så opphengt i gamle vaner. Vi er så opphengt i vår rolle, må prøve å snu tankegangen til det brukerne “ønsker”.

Anbefalinger slik Wimp gjør det. Lister over bøker?

Få inn folk med ulik kompetanse både i bibliotek og i Bibliofil.

Markedsføring og felles profil utad for bibliotekene er viktig. Felles sider på linje med helsebiblioteket. Biblioteket på et sted digitalt. En felles plattform med en lokal front, slik at en får tilhørigheten til sitt bibliotek også. Markedsføre stjernekastene andre steder også?

Det kommer noe fra nasjonalbiblioteket på e-bok fronten snart.

Biblioteket som stedet du finner det “sære”. 

 

Morgendagens bibliotektjenester gruppe 3

(10 deltakere)
Gruppeleder: Monica Skybakmoen

Anne Trine Skjulhaug
Per Ivar Somby
Øyvind Storstein
Jorun Systad
Tone Syvertsen
Marit Vatle
Eva Ø. Wenstad
Anette Østad
Anne-Cecilie Wingar

Ola Thori Kogstad

Vi tok først en rask presentasjonsrunde av deltakerne. Monica leste gruppeoppgave høyt. Diskusjon av oppgavene som gikk litt på tvers av hverandre.

Hvordan kan et fremtidsbibliotek helt uten fysiske bøker se ut? Hva inneholder det, hvordan er opplevelsen for publikum?

Vi får et bibliotek med en virtuell side. Et eksempel er forslag Nye Deichman har kommet med. Et ta og følerom. Interaktivt som et opplevelsessenter. Må da være sømløst. Vi må være der brukeren er. Låneren må kunne logge seg inn ett sted. Har altfor mange ulike systemer. Det digitale bibliotek må ha en fysisk forankring. Det fysiske og virtuelle biblioteket kan integreres på flere måter.

Nasjonalt bibliotek og base, men fysisk bibliotek må være møteplassen. Møte mellom menneskene vil fortsatt være viktig. Formidling blir viktigere. Veldig viktig med gode websider og innholdet. Antall stillinger går kanskje ned. Biblioteket blir kanskje et veiledningssenter. Skal det være et overordnet fremtidsbibliotek som ”Det Norske biblioteket”? Hva med det lokale? Vi må ta tak i det lokale og ha forankring. Hva er viktig for vårt samfunn? Må utarbeide fysiske “dingser” for utlån. Gi tilbud til brukergruppen. Har fortsatt alle lånegrupper. Digitale samtaler mellom bibliotek og bruker er et forslag.

Hvordan kan et bibliotek i fremtiden være noe man bringer med seg? For eksempel på mobil, nettbrett hjemme i stua? Hvordan kan bibliotekets rolle og kompetanse tas ut i en slik sammenheng?

Gode nettsider. Nettbibliotek. Utfordring å være synlig. Skype. Homeparty for litteratur. Bruke nettaviser. God markedsføring. Vi likte veldig godt den danske BIB TO GO,

lån e-bøger på perronen http://www.youtube.com/watch?v=_G-oSLcWPL4

Viktig å vektlegge tjenester som passer brukerne. Gode emneord er viktig. Sentrale tjeneste med gode tips for å øke kompetansen hos de som jobber på biblioteket. Slik at vi blir bedre formidlere. Personlig kompetanse blir viktig.

Bibliofil ID vil bidra til en smartere web gjennom å «lenke» sammen identifiserbare data. Dette vil hjelpe oss til å legge ut gode tips. Bruke statistikk på en riktig måte. F.eks kjønn, alder, postnr. Bedre tjeneste for brukeren blir bedre tjeneste for oss!

Hvordan kan bibliotek få en sterkere funksjon i lokalmiljøet i den digitale hverdagen?

Kommunenes nettsider er bare et utstillingsvindu. Det er i sosiale medier vi må være!

Ha pekere til Facebook, Twitter og Blogg. Tidspress for de som jobber på biblioteket er en ulempe. Vi må være flinke på tjenestedesign. Være synlig og fortelle at vi er her. Komme oss ut på stand hvis det skjer noe i kommunen. Bibliotekene bør kanskje ha felles kjøreregler!? QR koder åpner mange muligheter for Apps. Må bruke merkevarenavnet bibliotek, og bruke det for det det er verdt.

Hva med Bibliofil i et slik fremtidsbibliotek?

Bibliotekene har skyhøye forventninger! Ønsker mer strømlinjeformet og sømløst system. Ønsker enda bedre samarbeid mellom de forskjellige biblioteksystemene.

Referent: Eva Ø. Wenstad

 

Websøk/MappaMi gruppe 1 – referat fra gruppearbeid 9. mai 2012

Gruppeleder: Ole Kristian Rype, leder av fagutvalg for søk

Fra Bibliotek-Systemer: Odd Arne Jensen
Referent: Randi Hausken

For gruppeinndeling og oppgaver, se https://www.arbeidsutvalget.no/?page_id=315

Gruppa var sammensatt av representanter fra folke- og fylkesbibliotek av ulike størrelser.

Webappen:

Hvilke erfaringer sitter vi med etter at Biblioteksystemer introduserte Webappen for nettbrett og smarttelefoner?

Ikke alle hadde hatt mulighet for å teste den nye webappen like grundig. Tilbakemeldingen fra de som hadde brukt tjenesten var positiv. Tilbakemeldinger fra brukere har også vært positive

Enkelt og intuitivt brukergrensesnitt, lett å sette opp for systemansvarlige. Ros til Bibliotek-Systemer og testgruppa:)

Kun få problemer ble meldt når det gjaldt oppsett av kontaktinformasjon for hovedbibliotek og filialer.

Ønske om å få sorteringsmulighet på navn på låner (for de som bruker Familiemappa)

En webapp for bildebaser ble etterlyst (og en betaversjon for en av bildeinstansene ble vist i møtet allerede senere samme dag:)

Informasjonsmateriale til bruk i markedsføringen ble etterlyst. Asker bibliotek har markedsført tjenesten på sine nettsider:

http://www.askerbibliotek.no/Nyheter/Bibliotektjenester-pa-mobilen/

Fra BS: Odd Arne gjorde oppmerksom på at webappen henter informasjon (bl.a. e-post-adresser) fra fellesinnstillingene for MappaMi.

I feltet for kontaktinformasjon i wepapp-oppsettet skal det kun brukes ren tekst.

Informasjon om kartkoordinater hentes fra Base Bibliotek og må evt. endres der.

Ny funksjonalitet (bl.a. skalerbarhet) vil bli utviklet. Avhengig av videreutvikling i de programmene appen bygger på og behov meldt fra brukerne.

Webapp for bildebaser kommer om ikke så lenge.

Informasjonsmateriale er under utarbeidelse.

Norgeslån:

Antallet Norgeslån har økt kraftig og spesielt de store bibliotekene har fått mye ekstraarbeid pga. dette.

Likevel var deltakerne i gruppa positive til tjenesten og de fleste mente at evt. begrensninger burde komme via videreutvikling av logikken i selve programmet, ikke i at vi lar være å tilby eller gjør store begrensninger i tjenesten for brukerne våre.

Det er allerede foretatt en god del forbedringer. Man kan ikke lenger bestille flere eksemplarer av samme tittel, man blir oftere sendt tilbake til hentebiblioteket og (ikke minst) blir Depotbiblioteket nå oftere valgt før andre bibliotek – endring av hierarkiet i Norgeslånet.

Det ble diskutert i gruppa om man burde sette en grense for antall lån pr. lånekort, men få ønsket dette.

De fleste bibliotek opplever at lånere ikke henter bestilt materiale som står til avhenting.

Vi diskuterte muligheten for å sende lånerne en påminnelse om at materiale står til avhenting og når vi i tilfelle skulle sende denne.

Et argument mot dette var at lånerne selv bør ta ansvar for dette og at det er grenser for hvor langt vi skal strekke servicen vår.

Websøk/TK-Søk:

Veiviser – basert på automatisk generering av søkeord. Nødvendig med manuelle tilpasninger/formulering av søkeuttrykk.

Endringer kan gjøres i fellesinnstillingene for Safarisøk for voksne.

Hva skjer når søket ikke gir noen treff? Dette er en gjenganger som det bør jobbes mer med. Dagens stavekontroll/forslag til videre søk gir ofte uforståelige resultater.

Fagutvalg for søk har diskutert en konkret forbedring som fikk allmenn oppslutning:

Ved søk på tittel og ord for medietype (f.eks. hodejegerne lydbok) genereres et ccl-søk med angivelse av medietype (f.eks. hodejegerne og ff=di)

Det ble også diskutert om et utvalg avgrensningsmuligheter bør være synlige i websøk (f.eks. medietype).

Dagens løsning er en enkel boks for fritekst kombinert med en valgknapp «Avgrens». Viktig (men vanskelig) å finne en riktig balanse her.

TK-Søk blir oppfattet som et godt og raskt verktøy for bibliotekansatte.

Videreutvikling for å få et søk som fungerer mer dynamisk mot websøket er ønskelig, men må ikke gå på bekostning av hastighet og enkelhet.

Det ble understreket at det er viktig at bibliotekansatte selv bruker websøket og har god kunnskap om funksjonaliteten som finnes her.

Bibliotek-Systemer, i samarbeid med fagutvalget, arbeider med å utvikle et «websøk med TK-funksjonalitet» (f.eks. med mulighet for utlån) slik at websøket kan bli et reelt valg for bibliotekansatte.

MappaMi:

Ønske om å få valg for nyhetsbrev tydeligere fram, gjerne med direkte og synlig mulighet for å abonnere. Dette gjelder også for webappen.

Det ble også diskutert om det var mulig å få tydeligere fram andre funksjoner som huskeliste og historikk uten at vi trakk noen konklusjoner.

Ønske om å få sorteringsmulighet på låner under Mine lån (for de som bruker Familiemappa)

Familiemappa er mye brukt, og flere meldte behov for å få en en enklere måte å opprette familiemapper på.

Etter at felt for innlogging nå er gjennomgående (øverst på siden) i websøket og MappaMi bør den gamle startsiden/innloggingssiden for MappaMi endres og forenkles.

Gammelt innloggingsfelt bør fjernes.

Parameterstyring:

En forenkling av parameteroppsettet i Bibliofil og en bedre samordning mellom de enkelte moduler ble igjen etterlyst.

Vi ønsker oss en viss valgfrihet og muligheter for lokale tilpasninger, men valgmulighetene er etter hvert blitt uoversiktlige for mange.

Det at mange lånere bruker flere bibliotek øker behovet for samordning og felles løsninger.

 

Gruppearbeid Websøk/MappaMi gruppe 2

Referat

Deltagerne presenterte seg
Gruppeleder: Anne Lauritzen, Askøy folkebibliotek

Fra Biblioteksystemer: Roger Niva

Kristine Mesgrahl, Oppegård bibliotek
Kari Mestad, Bergen off. bibliotek
Linda Ognøy, Bokn bibliotek
Bjørg Rasmussen, Utsira folkebibliotek
Merete Skeie, Slemmestad bibliotek
Aina Bente J. Strand, Kongsvinger bibliotek
Kirsten Moi Øvstedal, Flekkefjord bibliotek
Karen H. Reisvaag, Lyngdal bibliotek
Beatrice Tessmer, Hamar bibliotek

Webappen

Det ble avklart hva dette egentlig er. Webappen er en mobilversjon av Websøk og MappaMi m.m., en forenklet versjon som man kan bruke på mobiltelefon, lesebrett eller en PC. Man finner ikke Bibliofil webapp i App Store for eksempel.

Webappen er temmelig fersk, og er ikke helt testet ut hos alle bibliotekene, og det var få eller ingen som hadde fått noen tilbakemeldinger fra publikum.
Noen mente at versjonen fungerer best på Iphone, og ikke hadde fullt så godt grensesnitt på IPad. Versjonen fungerer heller ikke helt optimalt for Android.
Det var heller ikke noen som hadde prøvd det mobile lånekortet som ligger inne i appen. De som hadde prøvd den, syntes den var oversiktlig og grei.

Evt. feil og mangler som oppdages, må meldes til Biblioteksystemer

For at publikum skal kunne ta i bruk versjonen, må den markedføres, og vi etterlyste markedsføringsmateriell.

Noen bibliotek har lagt ut info om webapp på sin Facebook-side og på nettsida,

med denne lenka for sitt bibliotek: http://www.biblioteknavnet.folkebibl.no/cgi-bin/m

Denne adressen finner man også i Websøk og MappaMi – Søk med mobilen. Der ligger også QR-koden man kan skanne for å få inn appen på den enheten man ønsker. Det ble også opplyst at man kan skifte ut m med s i slutten av lenka. Da vil programmet kjenne igjen og tilpasse seg til den enheten man bruker; dvs om det er en mobiltelefon, lesebrett eller pc. Bruker man m, vil man kun få opp versjonen tilpasset mobiltelefon.

Når det gjelder plakater og lignende, viste Roger Niva oss hvor vi kunne finne det.

http://www.biblioteknavnet.folkebibl.no/cgi-bin/omwebapp

Denne kan skrives ut og settes på skranke m.m. Har man en egen logo som er lagt inn i MappaMi og Websøk, vil den komme opp øverst på plakaten. Vi så også at det er laget en egen logo for webappen.

Ønsket var en stor plakat lik de vi har fått for MappaMi, Safarisøk og lignende. Roger Niva påpekte da at hvert bibliotek har sin egen adresse som bør stå på plakaten. Kanskje ikke aktuelt å trykke opp store plakater for hvert enkelt bibliotek.

Norgeslån

Her ble det diskusjon.
Noen bibliotek ønsker mulighet til å styre mengden av Lånerinitiert Innlån. De aller fleste ønsker at Norgeslån skal gå fritt og uten begrensninger. Mye enighet om at alle må ta sitt ansvar for at dette skal fungere for låneren, og intensjonene om Det sømløse bibliotek skal bli oppfylt.

Transportordningen, eller mangelen på den, er veldig avgjørende for hvordan Norgeslån og Innlån fungerer i praksis. Mangler man en god transportordning, vil det for enkelte bibliotek, bl.a. Bergen offentlige bibliotek, medføre en uoverkommelig mengde arbeid og ekstra utgifter. I tillegg må andre praktiske ordninger fungere, f.eks hvordan man velger å samle opp bøkene som skal sendes. Først og fremst må man ha nok kasser til å legge bøkene i, og et fungerende system for merking av hvor bøkene skal. Det er ikke alle som er med i Norsk bibliotektransport sin landsomfattende ordning. De som er med der, har gode erfaringer og er fornøyd med ordningen. Tollpost derimot, fungerer visstnok ikke så godt i denne sammenhengen.

Bergen bibliotek har pga manglende ressurser her, sett seg nødt til å legge sterke begrensninger for Lånerinitiert Innlån og fjernlånsbestillinger fra andre bibliotek. Reaksjonene i gruppa på dette, var stort sett negativ.

Konklusjonen ble at dette er en sak for BibliotekNorge og Bibliotekmøtet. Kan man sensurere hva folk skal få lov til å bestille av bøker og annet?  Vi skal jo yte maksimal service til alle lånere, og ordninger med åpenhet og transport er under stadig utvikling.

Automatiske valg/forslag fra Bibliofil fungerer ikke godt nok. For eksempel hender det at bøker blir bestilt fra filialer istedenfor hovedbibliotek. Kanskje dette er et innstillingsproblem i Bibliofil?

Konsekvensen av Norgeslån og fjernlån er at nye, populære titler forsvinner fort ut, og det er ikke sikkert det er en lokal låner som får nyte godt av nye bøker i første omgang.

Spørsmål som ble drøftet:

–         Bør man kunne stå på venteliste kun på hjemstedsbibliotek?

Unødvendig å stå på venteliste mange steder, som regel er det like lang venteliste overalt for de nyeste og mest populære titlene. Hvis en låner reserverer samme tittel flere steder, ønsker vi oss at det gis en beskjed til låneren om hvor det er kortest ventetid. Det ble også ytret ønske om at en sånn praksis  kan stoppes, enten med en beskjed eller et spørsmål til låneren. Er bedre med tydelige regler og ivaretagelse, enn at en låner skal stå i endeløse reserveringskøer overalt. Best for alle parter at dette styres noe.

–         Max antall LII-bestillinger pr. låner?

Av praktiske årsaker er det ønskelig at det åpnes for å sette  begrensninger på et visst antall LII-lån pr. låner i et visst tidsrom. Igjen for å være tydelig og unngå at lånere blir stående unødvendig lenge i lange reserveringskøer.

Det er også et ønske at bibliotekene kan parameterstyre om de skal ha beskjed om avviste LII-bestillinger. Ikke alle bibliotek ønsker/har tid til å jobbe videre med sånne avviste bestillinger, og vil avvente ny bestilling når låneren evt. ber om det. Låneren får egen beskjed, og kan ta dette videre selv.

–         Automatisk beskjed til låner dersom noe som er bestilt på LII ikke blir hentet? En advarsel?
Det er et ønske at dette gjøres mulig. Det er alt for mange bøker som ikke blir hentet – sløsing med tid og transport.

Et forslag var at låneren får forhåndsvarsel et par dager før

hentefrist, på samme måte som for innleveringsfrist. Dette ønsket

gjelder for alle innlån.

Vi ønsker også at det blir satt eksakt dato for hentefrist på alle

reserveringsbrev, og ikke antall dager – som er praksis i dag.
Det skjer at lånere bestiller mange bøker som ikke blir hentet.  Det er

også et argument for å kunne sette et tak på max antall LII-bestillinger –

jmfr. avsnittet over.

Websøk/TkSøk

Et overordnet ønske er at det tas tak i layout og grensesnitt for Websøk og MappaMi. Vi savner et helhetlig, mer ryddig og brukervennlig design. Sånn som det er nå, virker det uryddig og uoversiktlig – bokser og valg står ikke på linje og lignende. Har ikke Biblioteksystemer egne ressursser for dette, bør dette leies inn.

Websøket fungerer ikke godt nok i alle nettlesere – Internet Explorer er verstingen. Vi ber om at websøket gjøres funksjonelt for alle nettlesere. Ifølge Roger Niva er dette under utvikling, og det er bra.

Viktig informasjon i søkebildet

Når vi søker opp titler i Websøk, ønsker vi at følgende opplysninger skal være synlig med en gang:

– Nøyaktig hylleplass i fet skrift.

– Serienavn og serienr.

Roger Niva viste oss hvordan vi selv kan velge hvilke tagger som skal vises i postens første visning – dessverre husker ikke referenten hvordan dette ble gjort.

Dessuten bør dette gjelde for alle bibliotek, og da er det en jobb for eksperter – nemlig Biblioteksystemer

Interesseområder

I WebSøk kan man fra høyre meny velge Lagre søk. Under dette valget er det noe som heter Lagre interesseområder.

Vi ønsker at det isteden kommer et direkte valg under Interesseområder som heter Legg til interesseområder.

Safarisøk
Symbolene for Safarisøk (for barn?) bør kunne gjøres enklere. Sånn som de er i dag, virker de utydelige og gammeldagse.

Referent: Aina B. J. Strand, Kongsvinger bibliotek

Referat fra gruppe Utlån/Fjernlån

Gruppeleder: Ola Sørlie

Stine Bye Aarnes, Finn Andersen, Anita Bunes, Anne-Karin Edvardsen, Helene Gjertsen,Vegard Gundersen, Margaretha Halvorsen, Merete Kløften, Olga Linkevitch, Inger Benningstad Narmo, Hilde Myrbråten Opaker, Lillian E. Rushfeldt, Elisabeth Engeberg Sæle, Lillian Westli, Hanne Blien, Ingrid Stavran, Sidsel Reierstad, Kristin Sætre

BibliotekSystemer: Tore Morkemo

Oppgaver til Utlån/fjernlån:

Gjennomgang av nye funksjoner i utlånsmodulen og erfaringsutveksling og tips når det gjelder de nye funksjonene. http://bibliofil.no/kundeinfo/dokumentasjon/web/tkutl/nytt2012.html
Referat med stikkord fra diskusjonene som dukka opp underveis.

Tore presenterte nyheter som har kommet det siste året og la fram ting som er like rundt hjørnet.

Maksimal lånetid erstatter antall fornyelser. Bærum mener det fungerer ustabilt Moss har problemer med dokumenttype innlån
Ny gebyrberegning Dette er bra ! Lettere å forstå for nye kunder Litt diskusjon om hvordan de forskjellige bibliotekene beregner gebyr for barn.
Prioritering av lokale lånere i reserveringskøen Hvordan ser det ut i søkemodulen? Deichman har sendt noen feilmeldinger (bugzilla 19557) Norgeslån LII blir behandlet som bibliotek – det er hentebiblioteket som gjelder
Karenstid Skal beregnes fra første eksemplar er i omløp Blir mer rettferdig enn et norgeslånfilter med «årets bøker»
Skoleslutt Mulig å parameterstyre forfallsdato f.eks 5/6 på alle studielån
Brukergrensesnittet i Utlån Skreddersy visning av kolonner og fonter (Ctrl+)

Moss har ønske om visning av eierbibliotek Moss ønsker påminnelse om hold-av-rapporten Bærum ønsker mulighet for «vis kun depotposter» under innlån Ønske om opprydning i meldingsfeltet og innsyn i MappaMi Ringsaker kom med forslag om sletteknapp og dato i meldingsfeltet

Tilbakeføring av lån etter forslag fra Trondheim Mangelfullt innleverte av lydbøker i automat. Ønsker tilbakeføring av lån + purring
Tore skal se på flyten i låneregistreringsskjemaet Starte låneregistreringa med å skrive inn fødselsnummer

Høyskolekort Høyskolekort hvor man ikke får endra adressa. Eneste løsning er å lage duplikat. Moss ønsker ikke visning av duplikater. Bærum mener det er mulig å endre høyskolekortet til nytt lånekort
Fra biblioteksystemleverandørene: NILL vil bli erstattet av NCIP-protokollen som norsk fjernlånsprotokoll. Mer info finnes her: http://www.biblev.no/Referat_07032012.pdf http://www.bibsys.no/files/out/biblev/norsk-fjernlaansprotokoll.pdf http://www.ncip.info/
Diskusjon rundt retur av fjernlån – adresselapper – RFID Endring av lånekort hvor låneren mister norgeslånreserveringene – mystisk sak Etter endring av innlånte bibliotek får ikke eierbiblioteket beskjed
Utlån fra iPhone? Jepp, det vil vi ha! Kan brukes blant annet på festivalbibliotek. Også mulig med RFID-leser via bluetooth

Diverse fra Moss Moss ønsker engelsk versjon av app’er – det kommer Moss har et tilfelle hvor boken-kommer-låner har mista historikk Ved avvisning av fjernlån trenger man ikke skrive inn tittelnummer
Tore var veldig positiv til alle forslag som ble tatt opp

 Referent Ola Sørlie Deichmanske bibliotek

RFID – erfaringer

Gruppeleder: Leif Hansen, Porsgrunn bibliotek

Gunnar Monsen, Biblioteksystemer AS

Marianne Bakketun, Voss bibliotek
Liv Aase Birkenes, Oppegård bibliotek
Ragnhild Eggen, Bodø bibliotek
Astri Fygle, Bodø bibliotek
Tiiu Høvik, Skedsmo bibliotek
Bjørn Rune Kristmoen, Gjøvik bibliotek
Anne Lauritsen, Askøy folkebibliotek
Tone Marthinsen, Lier bibliotek
Bjørn Tore Nyland, Trondheim folkebibliotek
Hege Marie N. Paulsen, Tysvær folkebibliotek
Eirik O. Ystad, Deichmanske bibliotek

Referat:

Alle har fortsatt beholdt strekkoder

Deichmanske: Ikke hybrid, automater bare for RFID. Fornøyd med det.

Studietur viktig, de var i Sverige og Danmark før oppstart. Bøker fra filialer må brikkes før utlån. Fjernlån må innleveres i skranken. Reserveringsbokser ved innleveringsautomatene.

Porsgrunn: Hybrid, helt greit. Ingen filialer. Fjernlån og lånerinitierte lån må via skranke.

Fjernlån er problematisk. Alarmene bør være deaktivert før utlån til andre bibliotek. Fungerer fint mellom bibliofilbibliotek. Det finnes brikker for fjernlån med «dårligere» lim som ikke ødelegger bøkene.

Brikkemaskinen Knut gjorde susen i Porsgrunn, men mange har hatt problemer med gamle strekkoder og ulike størrelser på bøkene. Lurt med arbeidslag med 2 og 2 personer i 2 timer. Skedsmo stengte 1 uke for å få unna mest mulig.

Filmer, musikk, lydbøker og liknende er problematisk. Trenger forskjellige typer brikker. Hvor skal brikkene plasseres? Hvor mange brikker? Ta kontakt med bibliotek som har erfaring.

Hyllerydder og dedikert pc. Velg hva den skal reagere på, f.eks. alt annet enn «på hylla». Deichmann tar runden 1 gang pr måned, Porsgrunn 1 gang pr uke. Det går fort!

Ønske om at det må være mulig å slette brikker som forsvinner/fjernes. Gunnar Monsen tar saken.

RFID på lånekort er ikke godkjent av Datatilsynet.

Jobbes med lånekort på mobil. Mobiltelefon som utlånsautomat?

Hva er de største gevinstene med RFID?

            Redusert sykefravær (Porsgrunn) på grunn av mindre skanning

            Bedre kontroll over samlinga

            Lettere å finne det som har havna feil

            Ikke mulig å låne eller levere hvis noe mangler. Letter diskusjonen med lånere

            Skedsmo er «ubemannet» mellom 08 og 11

 Referenter: Astri Fygle og Ragnhild Eggen, Bodø bibliotek

Referat gruppearbeid i fagutvalg for skolebibliotek, 8. mai 2012

 

Brukermøte Voss

7.-8. Mai 2012

 

Gruppeleder: Cathrine Govenius

Representant for BibliotekSystemer: Vidar Ringstrøm

Referent: Bára Björgvinsdóttir

Deltakere:

Joep Aarts
Barbro Helene Mandelid
Laila Rene
Hilde Sætre
Eldrid Nicolaysen Sørnes
Berit Torgrimsen
Helga-Marie Nøtsund
Lotte Halstensen

Møtet startet med en presentasjonsrunde.

På forhånd  hadde fagutvalg for skolebibliotek laget en ønskeliste for møtet som Vidar la til grunn for møtet. Arbeidsmåten ble brukt på forrige brukermøte og deltakerne virket fornøyde  med denne måten å jobbe på.

Vidar begynte med å presentere nyheter i Bibliofil.

Depot løsning. Forutsetter at skolebiblioteket er registrert i nasjonalt bibliotekregister hos nb.no

Basebibliotek – liste over bibliotek med nasjonalt bibnummer – der registreres / melder bibliotekene seg  inn og får passord (nb.no)

1. Melde fra om dette til BibliotekSystemer som sørger for å sette opp slik at skolebibliotekar kommer inn på dette valget (både i MappaMi, på WebSøk og i Utlånsmodulen).

Fremgangsmåte ved bestilling av eksterne depot:

1. Logger på med det nasjonale biblioteknummeret og PIN-kode
2. Menyvalg: Bestill Depot hos eierbibliotek – Postene legges inn i basen til bestiller  –  høyre klikk og velg ta i mot depot – kan lånes ut – postene kan søkes i bestillers WebSøk
3. Høyreklikk og returner depot til eierbibliotek (kap 12 i håndboka)
4. Diskusjonsrunde og erfaringsutveksling (ordningen brukes i Fjell og i Bergen, Rådalslien)
5. Når låner leverer inn på hovedbiblioteket forsvinner lånet ikke fra skolens lånerregister. Skolen skal få en melding en gang i uken om en bok er levert inn til eierbibliotek. Viktig å finne ut hvordan lånet skal fjernes fra den lokale basen.
6. Vidar ser på om det kan gjøres tilpasninger på Bergen off. Bibliotek for at depot og innlån til bergensskolene skal fungere bedre.

Bestilling av enkelttitler  som en bruker etterlyser:

1. Logger på med det nasjonale biblioteknummeret og PIN-kode
2. Menyvalg: Innlån hos eierbibliotek
3. Utlånet til bestiller registres på en lokal låner (lokalt lånenr. og ev. navn på låner)

Etiketter: 2 typer etiketter  (litt diskusjon om disse: fordeler og ulemper)

1. Alternative etiketter på rull
2. Etiketter som generes og skrives ut fra Bibliofil

Skoleslutt og eksakt lånetid:

1. Eksemplarpåføringsbildet i katalog
2. Lav prioritet lånetid  (28 dager) – andre ting overstyrer dette som f.eks. lånekategorier, dokumenttype, etc.
3. Skoleslutt for lærebøkene (dato defineres et annet sted) – enklest å legge lærebøkene i egen avdeling (lærebøker). Lærebøkene får da samme forfallsdato, uavhengig av når i skoleåret de lånes

Rapporter:

1. Liste over brukere i en gruppe med strekkoder  – bruk heller lånenr.
2. Diverse: Eksemplarer med spesiell status (f.eks. Ikke på plass). Kan avgrenses på status (f.eks. Tapt – klassesett – ikke til utlån)
3. Skolejobbknappen
4. Boken kommer: litt historikk
5. Studielån : avvikende lånetid. Ikke nødvendig å bruke hvis skolen har tatt  i bruk „Skoleslutt“

Layout på skjermbilde i Utlån og Selvbetjent utlån:

1. Vidar beskrev det eksisterende skjermbildet som skolene har og ulike tilpasninger. Det går som regel greit
2. Cathrine viste på skjermen hva som er av utfordringer for grunnskolene. Hun jobber på en kombinert skole og ved utlånsmaskinenen har elevene tilgang til skanner, skjerm, mus. Hva betyr Lnr? Strekkode ? Avslutt låner ? Elevene, og da spesielt unge elever og språklige minoritetselever skjønner ikke skjermbildet
3. Er det mulig at Bibliotek Systemer løsriver seg fra det eksisterende skjermbilde og designer det helt på nytt og skreddersyr en løsning tilpasset skolene og selvbetjent utlån? Se ev. forslag fra fagutvalg for skolebibliotek. Bevisst fargebruk hadde vært verdifult (grønt for utlån, blått for innlevering, rødt for „Avslutt låner“ knappen. Bytte ut „ordet“ Lnr til Kort eller Navn

 WebSøk og emneord i strenger:

1. Dette er et problem og er reelt. Vanskelig å gjøre noe med.
2. BibliotekSystemer er klar over dette

Regionale samsøk:

1. Skolebibliotekene ønsker å definere sin egen region
2. Løsningen ligger i bordet og ble lagt fram umiddelbart etter forrige brukermøte
3. StartMenyen ; samsok.no (regionale)  ; Vidar har laget et forslag
4. Administrativt grensesnitt finnes – en fordel at Vidar lager dette for Bergensskolene
5. Det som kan være vanskelig er at Samsøk valget ikke alltid svarer / åpnes (skyldes ip nummere og brannmurer). Si fra til Vidar som ordner dette nå.

Autoritetsregisteret: Egendefinert (090$a ved katalogisering) – Vidar ordner dette for Bergensskolene

Statistikk: Mange ønsker seg muligheten til å ta ut statistikk pr gruppe/klasse, slik det var mulig tidligere. Vidar purrer på denne saken slik at denne statistikken kan gjeninnføres.

Ukentlige rapporter med oversikt  som forholder seg til skoleåret

i tillegg til den som forholder seg til kalenderåret. Vidar purrer på denne saken

Ukentlige meldinger som det er vanskelige å lese i Outlook:

1. Tabellene er uleselige – „hulter til bulter“
2. Skyldes en veldig enkel sak som lett skal la seg løse ved valg av fonter (f.eks. Courier) Se Kapittel 7 i håndboken

Materialbetegnelse: levende bok.

Cathrine beskrev hva dette er. BibliotekSentralen selger levende bøker (CD som kan brukes på PC, lastes ned på telefon, lesebrett, o.l.) En slags lydbok med bilder.

1. Eksempel:  Myggsprayen av Rørvik
2. 019  $b   : levende bok    (elektronisk ressurs)

Vidar ser på denne saken

Skolejobber:

1. „Plukke“ mulighet: Ved utskrift av klassevise purringer/oversikt over utlånte bøker o.l. ønskes en mulighet til å velge flere grupper/klasser av gangen. Det hadde vært fint å kunne hake av f.eks. alle eller noen av gruppene/klassene på 10. trinn, uten å måtte „gå helt ut“ mellom hver gruppe/klasse, slik vi må nå.Vidar mener at dette er et rimelig ønske.
2. Utskriftsliste over utlånte bøker pr gruppe/klasse: „Hjelpelinje“ tar for stor plass / for mye luft for å få listen inn på ett skjermbilde. Innstillingsmuligheter etterlyses.

Saker Vidar tar med videre:

1. Selvbetjent utlån/innlevering av bøker som er reservert/bestilt: Navn på den låneren som har reservert/bestilt boka kommer opp på skjermen. Pga personvern ønskes en melding om at boka er reservert og må legges til side/gis til skolebibliotekar.  Få slutt på at bestillers navn vises på skjerm i selvbetjent utlån,
2. Daglige lister over ledige, reservert bøker: Bestillers lånenr. oppgis. Vil lette arbeidet for skolebibliotekar hvis det på listen også oppgis bestillers navn og gruppe/klasse  vil skole
3. 3.        Ønske om å få med „Les e-bok“ i Websøk  

 Innsynsrett i Mappa Mi:

1. Ble opprinnelig laget for familiene .
2. På Rådalslien skole i Bergen har ledelsen tatt innsynsrett i bruk ved at elevene gir sin kontaktlærer innsynsrett
3. Noe tungvint i bruk fordi det mangler sorteringsmuligheter /å kunne hake av

Vidar tar ønskene videre og prøver å få den tilpasset skolebruk.

Eventuelt:

1. Hvordan  kan vi se hvem som leverte inn sist?  Kan fikses, tidsbegrensning på 3 dager?  Vidar kan skru dette på for Bergensskolene. Dette er aktuelt for f.eks. lån av PC-er, lesebrett
2. Purrebrev : Kall det påminnelse og omformuler teksten i brevet. Ikke mulig å sette inn sperre for utlån fra en av avdelingene (f.eks. la elevene få låne lærebøker, men sperre for lån fra skolebiblioteket ved  omfattende svikt i innlevering)

Åpnet for ønsker fra de andre deltakerne.

Å slå sammen poster med lik ISBN  (videregående skoler i Hordaland)

1. ITSL: Cathrine ga et historisk innblikk etter at saken ble tatt opp på forrige brukermøte. At purringer f.eks. Leses i meldingsboksen.
2. Til orientering om statistikk: Lærebøker telles nå med i årsstatistikken. I 2011 statistikken kom lærebøkene endelig med.

Bergen, 25. Mai 2012

Bára Björgvinsdóttir (s.)